du er perfekt akkurat sånn som du er

Om det er noe jeg aldri trodde jeg kom til å dele på bloggen, så er det dette. Er ikke helt sikker på om jeg noen gang skal poste det, men vi får se. Nå er klokken 03.37 og jeg har vært helt tom i hele dag. Følte en trang til å skrive, og denne gangen om noe jeg har vært plaget med siden 2012. Jeg skulle på sydenferie til Gran Canaria, der vi drar hver høstferie. Før vi dro begynte jeg selvfølgelig å tenke på hvordan jeg kom til å se ut i bikini. Jeg så ikke på meg selv som feit, men jeg gruet meg til å vise meg i bikini fordi jeg følte meg ikke bra nok. Jeg trente mye før ferien og var generelt ganske lei meg, folk spurte meg hva som var galt og jeg svarte at jeg ikke visste. Så skulle vi dra. Første delen av ferien gikk fint, jeg gikk i bikini - følte meg ok og livet smilte. Men så raknet det. Jeg spiste ingenting. Jeg ville rett og slett ikke ha mat. Flere psykologtimer i måneden, ingen av de hjalp. Det eneste det gjorde var å gjøre alt verre. Psykologene gravde bare i fortiden...

Meg

Det er utrolig vanskelig å skrive et sånt innlegg, for hvor skal du begynne? Du tenker vel først og fremst at ingen egentlig bryr seg om hva du skriver, uansett hva det skulle være. Det er noen som kommer til å kritisere deg, og det må du vel bare takle når du lager en blogg. Er du sterk nok til å lage en blogg, bør du være sterk nok til å takle det som kommer av kritikk og kommentarer. Bare sånn at dere vet det så vil jeg ikke at bloggen skal handle om negativitet, fordi det hater jeg selv når jeg leser en blogg. Og så er jeg ikke flink til å formulere meg selv på noen som helst fortsåelig måte (hvert fall når vi snakker om alvorlige ting, og triste ting). Alt jeg tenker blir bra når jeg skriver det ned, det ligner ikke grisen når jeg er ferdig med teksten. Jeg som hadde det helt fint, hadde et fantastisk liv, hadde mange venner og en super familie, jeg var, eller så på meg selv som annerledes. Ikke positivt annerledes - så egoistisk skal jeg ikke være, men negativt. Dette har blit...
hits